Tips til hvordan du skriver bacheloroppgaven, med Aage Rognsaa ✍🏼

Hvis det er noen du vil ha tips og råd fra når det kommer til å skrive bacheloroppgave, så er det Aage Rognsaa. Han har skrevet en lærebok med over 400 tips og råd til hvordan du skriver de ulike delene i bacheloroppgaven. Derfor har vi intervjuet forfatteren, slik at det blir enklere for deg også å komme i gang med bachelorskrivingen.

I intervjuet går han blant annet gjennom:

• Hvordan du skriver en god problemstilling
• Hvordan du avgrenser problemstillingen og hvordan dette avsnittet skal skrives
• Hva et godt teorikapittel består av
• Typiske feil studenter gjør når de skriver bacheloroppgave
• Hvordan du får en tydelig rød tråd gjennom hele oppgaven
  

💡 Tips: Se videoen på 1,5x dersom du har dårlig tid.
Sett av 13 minutter til å se denne videoen og forstå hvordan du skriver bacheloroppgaven ordentlig og riktig. Videoen finner du nederst i denne artikkelen. Du finner også transkribert versjon under videoen.

Denne boken er litt som Google eller Chat GPT når det gjelder bacheloroppgaven. Du bare søker i boka for å finne svar på det du leter etter.

🔎 Lurer du på hvordan du skriver forordet? Søk opp i boka!

🔎 Lurer du på hvordan du skriver drøftelsesdelen? Søk og finn svaret i boka!

Du kan kjøpe eller leie boken for semesteret her.

Hvis du foretrekker å lese foran å se video, kan du bare fortsette og lese.

Har du noen tips til de som synes det er vanskelig å begynne med helt blanke ark når de skal skrive bacheloroppgaven? spør jeg Aage.

Det å finne den gode problemstillingen er vel kanskje noe av det mest krevende, svarer han. Det er en veldig stor fordel om du kan skrive om noe som du synes er interessant selv, men det må likevel kobles til noe som er interessant for flere enn deg. Så det må jo være den balansen mellom noe du brenner litt for selv og noe som er interessant for andre innenfor det fagområdet du skal skrive om. Jo mer personlig engasjement som ligger under, desto bedre.

Hele den fasen der, er egentlig en veldig viktig fase. Du må finne det fagområdet innenfor det store feltet som kan gjøre at du finner ut noe spennende og noe nytt, og hvor det allerede finnes mye litteratur. Det gjør at du må lese litt litteratur og se litt gjennom bøkene du har på studiet.

 Det jeg også har anbefalt studenter når jeg har drevet med veiledning selv, er å gå til faglærer for å få hjelp. Jeg synes ofte studentene er litt for forsiktige med å oppsøke faglærer og spørre:

 "Synes du dette kunne vært en god idé?" eller "Har du noen forslag til noen temaer vi kunne sett litt nærmere på?"

 Hvis du står litt fast er faglærerne de viktigste personene du kan ta kontakt med og som kan sette deg på et spor og kan for eksempel si at "innenfor dette fagområdet mangler vi litt kunnskap" eller "her kunne det vært interessant å få undersøkt..." La oss ta havbruk som eksempel. Oppdrettsanlegg, er et forholdsvis nytt område. Har vi kunnskap nok om det? Nei det har vi jo ikke, det er veldig mye der som vi mangler kunnskap om. Okei, så da kan vi undersøke det for eksempel.

Jeg har sett på veiledninger av studentene at de ofte lager en problemstilling som er litt for vid og litt for generell, sier Aage. Da kan jeg begynne å spørre "ja, hvordan har du tenkt å finne ut av dette?" og videre spørre "Skal du undersøke det?" "Skal du grave i det også?" "Skal du ha med det også?"

Da sier de ofte "nei, det skal jeg ikke gjøre, og de skal ikke gjøre det, men de skal gjøre det"

Da sier jeg "ja akkurat, skriv det!"

 Du må rett og slett skrive hva og hvordan du vil presisere problemstillingen. Noen ganger kan du presisere problemstillingen gjennom noen mer spesifikke spørsmål, altså noen underspørsmål om du vil, men det som er vanlig er at man har et avsnitt hvor man skriver inn avgrensninger og sier hva du IKKE skal gjøre. En avgrensning er jo egentlig at du sier "jeg skal undersøke det, men jeg skal ikke undersøke det".

Eksempel
Aage drar frem en problemstilling i en oppgave for dem som jobber innenfor kriminalomsorg. Her er problemstillingen:

"Hvordan kan fengselsbetjenter gjøre jobben sin for å forebygge bruk av isolasjon gjennom å dempe aggresjon og utagering?"

Det er forsåvidt en ganske presis problemstilling med ett spørsmål, men så kan du si, er det alle typer aggresjon man skal snakke om her? Eller er det fysisk aggresjon i form av vold? Det kan være mange avgrensninger innenfor det feltet. Da er det fint at du skriver det. "Jeg skal undersøke det, men ikke det og det og det".

For å komme dit må du stille mange spørsmål til problemstillingen

• Skal vi undersøke det? Nei det kan vi ikke, det blir for mye.
• Skal vi trekke inn økonomi her? Nei det blir for mye, det har vi ikke greie på.
• Skal vi trekke inn filosofi? Nei det blir for overordnet og for abstrakt.
• Og så videre...

Det er ganske mange deltemaer du kan dra inn. Til og med i en ganske presis problemstilling, så her gjelder det rett og slett bare å fjerne akkurat de sidene ved problemet dere ikke skal se på.

💡 Tips: Snakk med noen som driver med et litt annet prosjekt innenfor ditt fagområde og hør med dem hva de synes om problemstillingen. Er den for vid? Er det mulig å svare på den på en fornutig måte?

Du har gjerne en overskrift hvor det står "Problemstilling", også skriver du litt kort om hva tanken er, og presenterer selve problemstillingen. Etter dette kommer det et lite avsnitt til: "Avgrensning av problemstillingen".  

Alle gode bacheloroppgaver skal jo knytte tema til teori. Ofte sier det seg litt selv hvilken teori du skal knytte opp mot temaet. La oss si du driver med markedsføring da, så er det jo kanskje forbrukeratferdsteori du skal trekke inn. Driver du med økonomi, så er det jo økonomiske teorier - og driver du med informasjonsteknologi, er det jo teorier innenfor hvordan du utvikler gode dataprogrammer. Som regel gir det seg selv, men igjen vil jeg argumentere for at det er lurt å snakke med fagfolkene, altså faglærerne om det.

💡 Tips: Snakk med bibliotekarene! De som jobber på biblioteket på universiteter og høyskolen er superflinke til å hjelpe studenter med å finne relevant kunnskap og kanskje særlig teori, enten det er bøker eller ting som finnes på nettet.

Aage starter med å svare at det kan være mange fallgruver.

Fallgruve 1: For høyt ambisjonsnivå 🪦
En fallgruve kan nok være at du, i alle fall i starten, har et litt for høyt ambisjonsnivå til hva du skal klare å få til i løpet av et år, eller kanskje bare et semester. Ofte tenker studentene at man skal undersøke både det ene og det andre, og at det høres veldig spennende ut, men så viser det seg at det egentlig var et alt for svært tema.

Det hender også at det er et tema som nesten er umulig å finne ut av, fordi det blir for komplekst. Få problemet ned på et detaljnivå, slik at det er mulig å svare på spørsmålet du stiller i problemstillingen.

 Fallgruve 2: Mangel på sammenheng i oppgaven 🪦
En annen fallgruve er at du ikke klarer å få ordentlig sammenheng i oppgaven, og at den faller litt fra hverandre i sine enkelte faktorer. Det finnes det noen gode knep og triks som man kan bruke for å kompensere litt for at oppgaven faller fra hverandre. Det kommer vi tilbake til.

 Fallgruve 3: Mangel på detaljer fra hovedfunnene 🪦
Den tredje fallgruven er at du ikke går grundig nok inn på detaljene du har funnet. La oss si at du for eksempel gjøre en intervjuundersøkelse. Da må du bruke tid på å fortelle hva disse intervjuobjektene faktisk har svart og hva de sier. Noen ganger kan det til og med hende at du må sitere enkelte utsagn.

Du kan ikke forutsette at leseren kan det du kan. Når du har satt deg veldig grundig inn i et tema, så blir du så ekspert at du tenker ikke over at de som leser, er jo ikke eksperter på samme måte. Ikke engang veilederen din har vært så grundig inn i temaet ditt som det du har vært.

At du forutsetter ting og at det ikke har blitt sagt eksplisitt nok, ikke tydelig nok og ikke konkret nok kan også være et problem.

Det er et veldig viktig spørsmål og det er mange måter å gjøre det på, sier Rognsaa og fortsetter:

Den viktigste røde tråden er jo temaet ditt, altså problemstillingen. Derfor er kanskje det viktigste knepet du kan bruke for å få rød tråd, er at du lar problemstillingen din dukke opp med litt ujevne mellomrom utover i teksten. Det vil si at du ikke bare skal presentere problemstillingen i innledningen, men du skal nevne den i teorikapittelet, metodekapittelet, du skal nevne den i resultatkapittelet og i diskusjonskapittelet.

Når du har nevnt den i egentlig alle kapitlene, så har du gjort mye for å skape rød tråd. Kanskje fem steder i hvert fall. Du trenger ikke å nevne den nødvendigvis helt ordrett, men i hvert fall nevn enkelte elementer fra problemstillingen eller temaet fra problemstillingen.

Professor Norum sa en gang: "Du skal rett og slett ta leseren i nesa og dra hen gjennom teksten". Det er et bilde på nettopp det at du skal hjelpe leseren hele tiden og vise til at "ja jeg holder fortsatt på å svare på problemstillingen". Også tenker du kanskje "ja men dette vet jo leseren" - men nei, med en oppgave på en 40 -50 - 60 sider kan det være lurt å gjenta det.

Jeg har skrevet et ganske langt avsnitt i boka mi om "Bacheloroppgaven" om det som heter "Hvordan få oppgaven til å henge sammen?". Her nevner jeg blant annet at det er et viktig tips å bruke det vi kaller standardfraser, også kalt akademiske fraser. Hvis du ser på akademiske artikler og bøker, ser du at akademikere bruker en del standardiserte uttrykksmåter som går igjen i veldig mange akademiske tekster.

Det er sånn at når man oppsummerer et kapittel: For eksempel "I dette kapittelet har vi sett det og det..." og "I det neste kapittelet skal jeg vise det og det".

Du kan også ha krysshenvisninger hvor du viser til sider hvor du har nevnt noe tilsvarende tidligere i oppgaven, eller at det kommer noe senere. Det kan være forskjellige typer overganger og fraser som viser overganger fra ett tema:

"Vi har sett på det, men det er også mulig å se på dette fra en annen vinkel"

 Det finnes mange slike logiske uttrykksmåter som viser hvor du er i teksten og hva du holder på med. Det viser at du er klar over hva du har skrevet og hva du holder på med, og at du hever deg nesten opp over din egen tekst og ser på den litt utenfra. Samtidig forteller du leseren at "nå er vi her, nå har vi gjort det, nå skal vi gå videre dit".

 Det er det konseptet med å holde leseren i nesa og dra hen gjennom teksten.

Det kan bli for mye av det også naturligvis - men min erfaring er at de fleste uerfarne akademiske (som studenter er), gjør det for lite, mens de erfarne akademikerne, forskerne, de gjør det hele tiden fordi det er en slags konvensjon i akademiske sjangere at man bruker disse frasene.

💡 Tips: På engelsk finnes det "Academic phrase banks" som du kan søke på på nettet, og da finner du hundrevis, kanskje tusenvis, av sånne fraser som du kan bruke i forskjellige deler av oppgaven.

💡 Tips 2: I boken "Bacheloroppgaven" kommenterer jeg hver del av bacheloroppgaven - altså delene om hvordan du lager innledning, hvordan du skriver teorikapittelet, hvordan du skriver et resultatkapittel, viser jeg og har eksempler på slike fraser som du kan bruke. Noen av rådene er: "Bruk for eksempel denne frasen her når du skal introdusere teori" eller "bruk for eksempel disse frasene her når du skal oppsummere resultatet" og så videre.

Det høres kanskje ut som det er et typisk dumt triks for å late som at du har laget en fin rød tråd, men det er faktisk sånn man gjør det! Det er sånn du skal gjøre det hvis du skal gjøre det ordentlig og riktig i en slik akademisk sjanger.